Sofieprisen til miljølønnforkjemper James Hansen

Sofieprisen er innstiftet av Jostein Gaarder og familie på basis av inntektene fra salget av "Sofies verden", og utdeles for ekstraordinær innsats for miljø og utvikling. Det er til stor glede for Liberalt Laboratorium at årets pris går til professor James E. Hansen fra NASA (http://nrk.no/nyheter/norge/1.7069725), som i snart 25 år ar vært en ledende stemme i klimaforskningen og i de senere årene har engasjert seg mer og mer i hva som må gjøres.
I de seneste årene har James Hansen markert seg aller mest gjennom å kritisere kvotehandel (http://nrk.no/nyheter/klima/1.6893515), og i stedet gå inn for karbonskatter koblet med miljølønn, som i Hansen's vokabular kalles "fee-and-dividend" (se for eksempel http://www.nytimes.com/2009/12/07/opinion/07hansen.html) og tidligere blogger om miljølønn her på Liblogg.
Vi gratulerer Hansen og komiteen med utdelingen av denne prisen, og håper det kan bidra til at det blir fart igjen i debatten om miljølønn her i landet!

Er det beste Norge kan gjøre for miljøet å fortsette og pumpe olje og gass?

Gro Brækken gjemmer seg bak en gammel floskel når hun skriver i Dagsavisen at det beste Norge kan gjøre for det globale miljøet er å pumpe opp ren norsk olje og gass (som er mer miljøvennlig enn utenlandsk kull og olje).

For det første er det aldri bevist at norsk olje og gass vil erstatte utenlandsk mer skitten produksjon - den kan snarere komme i tillegg. For det andre kan jo norsk olje og gass likegjerne utkonkonkurre utenlandsk miljøvennlig energi. For det tredje, hvordan skal man skape oppmerksomhet og bygge en politisk vilje på nasjonalt og lokalt nivå for klimaproblemet, hvis man tenker at Norge skal fortsette akkurat som før med vår petroleumsproduksjon?

Brækkens argument er kun et vikarierende argument for å unngå å gjøre noe med klimaproblemet.

Lavutslipp - jeg skal gjøre en forskjell i 2010

Nytt år representerer for mange nye muligheter, også i form av forsett om positive valg, endringer og tiltak. Mine forsett er i hovedsak å fortsette. Jeg lever et godt liv sammen med fantastiske mennesker og gleder meg til fortsettelsen!

Jeg har likevel satt meg et nyttårsforsett som skal prege 2010. Forsettet kan sammenfattes i ett ord: lavutslipp. Jeg skal leve på en måte som gjør at mitt negative bidrag av Co2 er lavest mulig, jeg skal leve mer bærekraftig.

Det koster å kjøre prosjekt lavutslipp. På noen områder vil det koste meg mer penger, men i hovedsak vil det koste meg i form av å endre livsstil og forbruk. Så hva betyr det i praksis at 2010 blir lavutslippsåret?

Lavutslipp betyr blant annet at jeg

• flyr minst mulig. Weekendturer til fristende storbyer utgår for eksempel helt.
• kjører minst mulig bil. Her er det en naturlig fordel i at jeg ikke har sertifikat, men jeg velger uansett buss, trikk og bane – for ikke å snakke om beina – fremfor å kjøre bil.
• unngår å kjøpe ting til hus & hjem uten at det virkelig er behov for det.
• kjøper færre klær og sko til høyere kvalitet (som dermed varer lengre).
• velger mat som er mer bærekraftig. For eksempel vil jeg velge økologisk, kortreist mat når det er mulig. Jeg vil spise mindre rødt kjøtt og sørge for å bruke opp maten/unngå å kaste mat.
• kjøper naturlig kosmetikk som helst er produsert i geografisk nærhet.
• kjøper brukte ski, skøyter og annet utstyr til barna.
• velger digitale løsninger fremfor fysiske når mulig.
• feriere i naturlige omgivelser. Fjell & vidde står høyt på agendaen sammen med sommer & sol i geografisk nærhet.

Det finnes et sterkt og tankevekkende sitat:

”Jeg alene kan intet gjøre. Det sier hundretusener.”

Jeg har bestemt meg for å gjøre en forskjell i 2010. Og jeg blogger om det i håp om at flere blir med.