Hijab-debatten når ny høyder

I likhet med Tore O. har jeg ikke klart å hisse meg veldig opp over at noen politikvinner skal kunne bære Hijab under uniformslua. Med usaklighetsgraden i debatten er dette i ferd med å forandre seg. For mange kvinner er det å bære hijab et frivillig valg og handler for mange om frigjøring. Det handler ikke om å tekkes menn, men selv vise sin respekt for Gud. Kvinner bærer sin hijab ulikt. Jeg har møtt den veldig religiøse enken som valgte svart hijab og den ungdommelige, single damen som brukte en fargerik hijab sammen med sminke.

Karita klarte virkelig å sette debatten ut på sidelinjen med sin sammenligning av hijab med kjønnslemestelse! «Vi er imot omskjæring i Norge og jeg har faktisk lyst til å sette dette i samme kategori. Det er forferdelig at flotte, vakre jenter skal ha på seg den kamuflasjen fordi de ikke skal friste andre menn.» sa Bekkemellom i Studio5. En usaklig og usmakelig sammenligning. Konsekvensen av hennes uttalelse er en ufarliggjøring av kjønnslemestelse og en kriminalisering av hijab-bruk.

Den siste salven kommer fra politiker Janos Tosten som sier til Nordlys at det vil bety ny undertrykking av samene om politiet får gå med hijab. Jeg ser ikke akkurat for meg at det vil flomme over av kvinner med hijab under politiuniformen i samiske samfunn... Vet ikke om det da er jeg eller Tosten som er naiv. Dessuten må den samiske kulturen utvikles og bygges på egne premisser, ikke ved å forby kultur utrykk hos andre minoriteter.

Hijab-debatten vitner om manglende forståelse av at vi beveger oss mot et mangfoldig samfunn hvor det er ulike skikker og ulike symbol som benyttes i kommunikasjonen av sin tro. Jeg er mot en statskirke. Samtidig har jeg respekt for de som tror. Jeg mener det må være like tillatt å bære et kors rundt halsen som et tørkle over håret eller en turban. Det handler ikke om at vi beveger oss mot et verdiløst samfunn. I likhet med Heger, som skriver veldig bra om lov, orden og hijab i Dagsavisen, ønsker jeg et sterkere verdiorientert politi. Øverst på lista står Toleranse.

Liberalismens Fremtid

Tidsskriftet The Economist anmeldte nylig en ny bok om liberalisme av Alan Wolfe. Anmelderen gir en utmerket skildring av det sosiale i liberalismen:

Making enemies of freedom and equality ignores, in his view, the democratic presumption that any one person’s liberty matters as much as the next person’s. It is deaf also to the fact that modern citizens’ freedoms are often limited by big social forces beyond their control. If all citizens are to be free in any effective sense, they require help from countervailing forces. Government is one such force.

If, the argument goes on, you take concern for everyone’s liberty seriously, you will treat the proper scale of government as a matter of circumstance, not principle. At times, government is overweening and ought to be cut back. At others, active government is required to steady markets, help the needy or serve the public good. Put abstractly, government may be called on to foster or restore equal liberty.

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Aksjon mot statlig leggetid

Facebook kan brukes til så mangt, også til å protestere mot at staten synes det er best om vi går hjem tidligere - og setter ris bak speilet.

Fredsskapande med akademisk samarbeid

Akademisk samarbeid med israelske forskarar kan verka betre som ein fredsskapande reiskap enn ein akademisk boikott av Israel. Det seier professor Andreas Føllesdal, som er forskingsleiar ved Norsk senter for menneskerettar ved UiO.

Miljølønn-snøballen ruller videre i USA

Forslaget om miljølønn får stadig større støtte i USA, ikke bare hos demokratene men også hos republikanerne: Richard Lugar, republikaner i Senatets utenrikskomité, skriver i Washington Post hvorfor han støtter forslaget om en miljølønn linket til høyere bensinavgift, eller "net-zero gas tax" som han kaller det: "net-zero gas tax proposal identifies common ground for fiscal conservatives, security hawks, environmentalists and America's lowest-paid workers."

Les hele kronikken "Raise the Gas Tax".

Når oppdager norske politikere dette miljøpolitiske columbiegg?

Ja til ytringsfrihet - nei til ny blasfemiparagraf

Nobels fredssenter hadde for en tid siden en fantastisk god og sterk utstilling om ytringsfrihet. Jeg husker godt hvordan jeg kjente på vanskelige følelser og tvil da jeg gikk rundt i alle inntrykkene. For hvor går grensen for hva vi kan tilltate av ytringer? Går det noen grense? Hva er mine grenser? På en mesterlig måte fikk utstillingen oss til å reflektere over ytringsfrihetens dilemma.

Det er ikke så lenge siden Salman Rushdies "Sataniske vers" ble forsøkt stoppet utgitt på norsk. Eller at Statens filmtilsyn faktisk stanset fremvisningen av "Life of Brian" på 80-tallet. Gjennom tiden har den gamle paragrafen sørget for at store forfattere er blitt beskyldt for blasfemi: Marcus Thrane, Hans Jæger, Arnulf Øverland og Georg Johannesen.

Som liberaler er jeg tilhenger av den såkalt "rasismeparagrafen", men jeg er sterk motstander av at ytringer som omhandler religion skal begrenses. For meg er det vesensforskjell mellom å beskytte mennesker mot krenkende ytringer for noe de er (hudfarge, etnisitet, nasjonalitet, seksuell legning) og beskytte mot ytringer for noe de har valgt (politisk tilhørighet, religion etc).

Ytringsfrihet, fri religionsutøvelse og menneskerettigheter er fundamentale og ukrenkelige verdier. Det skal være lov å ytre seg frimodig og sterkt, lov å si hva man mener. Så lenge det ikke krenker menneskeverdet, så lenge ytringen ikke krenker enkeltmennesket slik det er.

Sterke ytringer om religion og poltikk og alt annet vi mennesker gjør - det må være tillat. En begrensing av ytringer om religion slik regjeringen går inn for i den "nye blasfemiparagrafen" er intet annet enn en svekkelse av ytringsfriheten og som sådan av det frie mennesket.